Burgund 2021
Christopher Moestues betraktninger og analyser av 2021-årgangen i Burgund.
Sjelden er en vanskelig årgang så synlig...
Et besøk hos Jean-Marc Roulot i desember 2021 er illustrerende for 2021 årgangen. Skikkelig gode viner, men det finnes knapt noe av dem. En vinmark som vanligvis gir 14-15 fat produserte i 2021 kun to fat, samt et spesiallaget mikrofat – hvilket innebær over 80 % prosent avlingsreduksjon. Fra en annen parsell hvor resultatet typisk blir 25-30 fat, sto det fem fat i en krok.
Frosten har alltid eksistert som en fare, men på grunn av varmere vintre stifter vinbøndene oftere og oftere bekjentskap med det hvite beistet. Frosten tok et skikkelig jafs i 2021, spesielt av chardonnay-druene, som setter skudd tidligst. Etter en mars måned med sommertemperaturer kom vinteren tilbake i begynnelsen av april. Og det var en skikkelig vinterfrost – ikke en vårfrost hvor det fryser nederst i bakken – men åtte minusgrader både høyt og lavt. Det er så kaldt at man var nesten sjanseløs uansett form for frostbekjempelse i 2021. Instagram ble oversvømt med vakre bilder av varmelys i vinmarkene, men realiteten blant flere av vinbøndene var at de vurderte det som så kaldt at varmelys ikke holdt. Om du ikke startet veldig tidlig, allerede kvelden før, fikk du ikke nok varmeeffekt, og flere avbrøt derfor prosjektet. Varmelys er pent å se på, men har en betydelig kostnad. Gode lys koster 15 Euro stykket, og du trenger 400 lys per hektar per natt. Fyrer du opp kvelden før bruker du 1,5 lys per natt, eller minst 100 000 kroner per hektar – og da er ikke kostnader til ansatte medregnet. Og det kan fryse like hardt dagen etter.
En bedre metode
Tidspunktet for beskjæring er avgjørende for hvordan vinrankene utvikler seg gjennom våren. Vinstokken setter skudd først på sitt ytterpunkt, altså ytterst på grenen. Klipper du grenen tidlig til riktig lengde for vekstsesongen, tar vårfrosten avlingen din direkte. Klipper du om vinteren bare delvis, slik at grenen din egentlig er for lang, vil en tidlig vår sette fart på skuddene du senere skal klippe av. Fruktgrenene, eller dine fruktbare skudd, er for lite utviklet til å ødelegges av tidlig frost. Du beskjærer altså vinmarkene i to runder, men reduserer sjansen for frostskader betydelig – og det helt uten å forurense. Det krever dog mye arbeidskraft – og trent arbeidskraft, som det er knapphet på. Tidsvinduet er kort, så bruk av denne teknikken over store flater og i alle vinmarker er som regel ikke mulig. Du kan fortsatt rammes av sen vårfrost, men risikoen er betydelig redusert.
Den harde vårfrosten i 2021 skadet alle vinmarker som var tidlig utviklet. Det vil si at alle chardonnay-marker og de varmeste (beste) rødvinsmarkene – Grand Cru- og 1er Cru-vinmarker – var i trøbbel. Det er derfor snakk om betydelige avlingsreduksjoner dette året – men det er store individuelle forskjeller.
Om ikke frosten tok alt, kunne sommeren ta resten…
Utfordringer ble det raskt flere av. Kaldt og ugjestmildt vær under fruktsettingen ga små drueklaser, og sommeren ble en vinbondes mareritt. Sommertemperaturer med litt regn hver dag ga perfekt grobunn for soppsykdommene meldugg og hvitskimmel. Spesielt de som jobber økologisk eller biodynamisk måtte være i vinmarkene hele dagen og halve natten, hver eneste dag. Sommeren forble kjølig og druemodningen skred sakte frem, hvilket gjorde mange engstelige. De første tegnene til råte kunne observeres allerede i juli/august.
I slutten av august kom endelig sommerværet, med tørrere tider og høyere temperaturer, skjønt skikkelig varme ble det aldri mye av. September startet med nordavind som tørket vekk all overflødig fukt, ga fine, klare dager og kjølige netter, men også spredt regn. Modningen skred sakte fram, og druene var skjøre og ømtålige. Et par dager med mye regn kunne ha skapt katastrofe, men det gikk for de fleste veldig bra. Etter druesorteringen var det friske og fine druer som ble til vin, dog med lavt sukkerinnhold og høy syreverdier. For første gang på veldig lenge var det nødvendig å chaptalisere. De ferdige vinene har en alkoholprosent på rundt 12,5-13, hvilket altså inkluderer litt chaptalisering. Produsenter som ikke chaptaliserte laget viner på rundt 12 prosent, som for eksempel Jean-Marc Roulot og Vincent Dauvissat. Hadde det vært store avlinger dette året hadde druene aldri nådd dette modningsnivået, og årgangen kunne ha endt i full katastrofe.
Alt dette har altså gitt viner med preg av en kjølig årgang, som er noe vi ikke har sett på mange år. Vinene er lette og lyse i fargen, og kommer til å drikke flott tidlig – og bør også drikkes unge. Dette er en årgang man faktisk trenger om man vil ha en klassisk pinot å drikke nå mens vi lar lagringsårgangene 2018, 2019 og 2020 modne i kjelleren. 2021 er en årgang som vil glede jordsmonnsfantastene og de som liker transparente viner, ettersom jordsmonnsavtrykket er tydelig og definerende. 2021 er i tillegg en årgang hvor vinmarkshierarkiet kommer virkelig godt fram. Det er mange gode, men lette Bourgogne-viner (Rouge og Blanc), men går man opp til village-nivå kommer mer dybde og farge, og slik fortsetter det videre oppover.
Hvilke tidligere årganger kan man sammenligne med?
Svaret er at det ikke er enkelt – kanskje er det beste svaret ingen. Har vi fått en ny stil? En kjølig årgang med avtrykk av varmere klima? Tradisjonelt sett ville en årgang med så «lett» modning ikke hatt modne tanniner. En av de store overraskelsene er nemlig at de aller fleste tanninene er gode og ikke grønne som for eksempel i 2008. Med så knapp modning og lyse farger vil man forvente rødviner med høy syre og litt urtepreget tanniner, men den store positive overraskelsen er at man møter bløte viner av begge farger med moderat syre (etter malolaktisk gjæring) og rødviner uten aggressive tanniner. Det er en ny kombo man ikke finner i verken 2001, 2004, 2008 eller 2013 – eller lenger tilbake, for den saks skyld. Flere vinbønder mener at 2021 har elementer av 2010 i seg, noe som kan gi en pekepinn på fruktuttrykket. Men vi snakker definitivt ikke om en ny 2010, men om en årgang som skal drikkes tidlig (noe man burde ha gjort med mange 2010-viner), og som vil spre mye glede ungt.
Det skal dog nevnes at det finnes stor variasjon i 2021 – det er fullt mulig å finne grønne syrer og tanniner i viner fra denne årgangen, men har du hatt god vitikultur og vet hva du skal gjøre i kjelleren, kan du med rette være stolt av resultatet. Burgund har aldri tidligere hatt så mange dyktige produsenter, og det har skapt 2021-viner som vi skal ha mye glede av. Jeg tolker de gode vinene som et resultat av en kjølig årgang som møter en vitikulturkvalitet vi aldri tidligere har sett. Mitt kjøpetips, om det kan hjelpe, er å lete etter gode village- og 1er Cru-viner som du med glede kan drikke tidlig. Du trenger dog list og dyktighet for å finne dem – og jeg ønsker deg med det god jakt!
– Christopher Moestue