Hubert Lamy

Frankrike | Burgund | Saint-Aubin

eglise.JPG

Landsbyen og dalføret St.-Aubin har siden ca 1990 etablert seg som pålitelig kilde til svært gode og også fornuftig prisede hvite burgundere. De beste eksemplarene fra kommunen konkurrerer uten problemer med vin fra langt mer fasjonable kommuner som Puligny-Montrachet, Chassagne Montrachet og Meursault.

FB_IMG_1446047222354.jpg
  • Frankrike

    Land

  • Burgund

    Distrikt

  • Olivier Lamy

    Vinmaker

  • 110000

    Antall flasker produsert årlig

  • 18,5

    Antall eide hektar

  • 1973

    Grunnlagt

  • domainehubertlamy.com

    Nettside

Historikk

Lamy-familen har aner tilbake til 1740-tallet i landsbyen St.-Aubin. I dag er det Olivier Lamy som driver domainet. Det har han gjort siden han tok over etter faren på begynnelsen av 1990-tallet. Olivier Lamy har i denne perioden hevet standarden på eiendommens viner betraktelig og anses i Burgund som en av sin generasjons beste vinmakere. Internasjonalt sett er det en alminnelig utbredt oppfatning at domainets hvite viner regnes som kommunens mest fremragende. Vinene har stor klarhet, finesse og dybde i frukten samtidig som de reflekterer sitt jordsmonn på en uforlignelig måte.

Jordsmonn og vitikultur

Vinmarkene i St.-Aubin ligger samlet øst og vest for tettstedet Gamay og noe høyere opp i dalføret rundt landsbyen St.-Aubin. Det mange mener er kommunens beste vinmarker følger i den østlige forlengelsen av Mont Rachet, høydedraget som bygger seg opp rett over og bak de berømte vinmarkene Le Montrachet og Chevalier-Montrachet. Det er mer enn alminnelig vanskelig å forstå at den korte avstanden mellom disse berømte vinmarkene og St.-Aubin En Remilly kan gi seg slike ekstreme sensoriske utslag, men slik er nå engang realitetene i Burgund. Bak Mont Rachet finner vi blant andre vinmarkene Les Murgers des Dents de Chien, En Remilly, Les Cortons, Sur Gamay og Les Chatenière. Samtlige regnes med blant de beste vinmarkene i kommunen. Jordsmonnet i dette området utgjøres av en mergelbase over store mengder nedbrutt kalkstein og en brun miks av leire og kalkstein. Samtlige vinmarker hos Lamy drives i dag etter økologisk mønster og en stor andel av vinstokkene er svært gamle.

Vinifikasjon

Det er lite oppsiktsvekkende ved teknikkene hos Lamy. De hvite vinene produseres på grunnlag av manuelt høstede druer. Druene gis skånsom pressing for å frembringe en renest mulig juice uten tanniner og urenheter. Mosten får falle til ro og tyngre bestanddeler fjernes før alkoholfermenteringen starter. Gjæringen foregår på tank for i størst mulig grad å kontrollere temperaturen. Vinen overføres deretter til eikefat med moderat brenning av varierende fransk opprinnelse der ca 30 % er nye hvert år. Alkoholgjæringen skjer på i overkant av 20 grader. Vinen ligger på sedimentene i ca 6 mnd før omstikking og lagres ytterligere 18 mnd på fat. Omrøring av bunnfallet finner sted regelmessig under lagringen. Vinen gjennomgår malolaktisk gjæring og filtreres forsiktig før tapping.

<p>Det er lite oppsiktsvekkende ved teknikkene hos Lamy. De hvite vinene produseres p&aring; grunnlag av manuelt h&oslash;stede druer. Druene gis sk&aring;nsom pressing for &aring; frembringe en renest mulig juice uten tanniner og urenheter. Mosten f&aring;r falle til ro og tyngre bestanddeler fjernes f&oslash;r alkoholfermenteringen starter. Gj&aelig;ringen foreg&aring;r p&aring; tank for i st&oslash;rst mulig grad &aring; kontrollere temperaturen. Vinen overf&oslash;res deretter til eikefat med moderat brenning av varierende fransk opprinnelse der ca 30 % er nye hvert &aring;r. Alkoholgj&aelig;ringen skjer p&aring; i overkant av 20 grader. Vinen ligger p&aring; sedimentene i ca 6 mnd f&oslash;r omstikking og lagres ytterligere 18 mnd p&aring; fat. Omr&oslash;ring av bunnfallet finner sted regelmessig under lagringen. Vinen gjennomg&aring;r malolaktisk gj&aelig;ring og filtreres forsiktig f&oslash;r tapping.</p>

Vinmarksareal

Det beplantede arealet hos Domaine Lamy er i dag på ca 17 hektar. Fra og med 1997 har domainet funnet anvendelse for hele produksjonen. Tidligere ble en varierende mengde solgt til negosianter. Lamys hvitvinmarker er spredt over flere kommuner. I tillegg til vinmarkene Les Frionnes (2,41 ha), En Remilly (0,87 ha), Les Cortons (0,57 ha), Clos de la Chatenière (1,25 ha) og Les Murgers des Dents des Chiens (0,20 ha), alle hvite premier cru'er, og premier cru Derrière Chez Edouard (0,20), der røde og hvite druer dyrkes, samt den hvite kommunevinen Les Princée (0,93 ha), produseres det hvite viner fra Chassagne-Montrachet og Puligny-Montrachet: En mikroskopisk andel i grand cru'en Criots-Bâtard-Montrachet (0,05 ha), tilsvarende ett enkelt fat i produksjon, og andeler i Puligny-Montrachet Les Tremblots (lieux dit) (0,89 ha) og premier cru Chassagne-Montrachet Macherelles (0,16 ha). I tillegg produseres det hvite viner fra vinmarker i Cheily, noe høyere opp i St.-Aubin-dalføret. Disse er klassifisert Bourgogne Hautes Côtes de Beaune. Ellers produseres det også Bourgogne Aligoté.

Selv om St.-Aubin er en typisk hvitvinskommune, produserer Lamy også pinot noir-baserte viner fra i hovedsak de samme appellasjonene. St.-Aubin rouge har aldri vært kjent som en stor appellasjon for røde burgundere, til det er frukten i vinene for lite sjenerøs og tanninstrukturen for hard, oftest på den grønne og stilkete siden. Dette har skyldes utilstrekkelig soleksponering, utidsmessig vitikultur og jordsmonnets beskaffenhet. Siden den første halvdelen av 1990-tallet har imidlertid Lamy jobbet hardt for å forbedre kvaliteten på de røde vinene. Og det har han lykkes med. I dag er premier cru'en Les Castets (2,75 ha) med beliggenhet rett øst på baksiden av landsbyen St.-Aubin en både svært fruktig, delikat og samtidig fast og vellykket rød burgunder, mer som en god Chassagne-Montrachet rouge i stil. Det samme kan sies om Santenay Les Hâtes (0,60 ha). Domainets øvrige røde viner kommer fra Chassagne-Montrachet (1,90 ha) og ellers fra enkelte andre lokaliseringer i hjemkommunen. Mange grep er gjort for å bedre kvaliteten: Forbedret vitikultur, høyere naturlig modning på druene, avstilking av druematerialet, økt andel nyere eikefat, bedre tilpasset pressing for å unngå harde / undermodne tanniner og tilsvarende forsiktig fermentering / maserasjon for å få en finest mulig fruktbase å jobbe videre med.