Store viner i vente

Når denne saken publiseres er årgangen 2011 godt og vel lansert, og landets burgunddrikkere og -samlere har nok allerede gjort seg noen observasjoner. 2011 er etter min mening en god+ årgang, som i de rette hender har gitt veldig flotte viner i begge farger, med en medium lagringshorisont, og en årgang som tydelig viser forskjellene i vinmarkshierarkiet. God vitikultur og lang nok modning, kombinert med grundig sortering har vært noen av nøklene for å få gode viner i flaske.

Mine erfaringer med årgang 2012 stammer hovedsakelig fra en lang rekke produsentbesøk i november 2013. Dette er en virkelig god årgang, og selv om jeg vil holde 2005 og 2010 høyere (jevnere årganger på et høyt nivå), synes jeg de vellykkede 2012 i Côte de Nuits overgår 2010, med mer dybde og mer muskler. Årgangens viner er på sitt beste klassiske og transparente, med flott terroirpreg.

Burgund opplevde nesten alle tenkelige utfordringer i 2012 med unntak av råte på druene. På grunn av frost, hagl og vanskelige blomstringsforhold var avlingen svært lav, og presset fra plantesykdommen meldugg var stort gjennom sesongen. Redningen ble kombinasjonen av lav avkastning og fin, varm temperatur mot slutten av vekstsesongen som ga druer med bra modning som har resultert i tette og konsentrerte viner.

Det er sannsynlig at vinene fra 2012, med høyere syrlighet og fastere tanniner vil lukke seg mer enn 2010, og den utpreget forføreriske elegansen som 2010 viste helt fra starten vil nok være mer skjult, og påkreve tålmodighet. Tolverne har også brukt lang tid på å fullføre malolaktisk gjæring, og mange var nettopp ferdige da jeg smakte dem i november, noe som gjør dem litt vanskeligere å vurdere unge.

Dette er en årgang som er ekstra vellykket i Côte de Nuits, med mer dybde, saftighet og bedre modning enn Côte de Beaune, som i enkelte tilfeller preges av for lav avkastning hvor de mest haglrammede vinmarkene i Côte de Beaune synes å ha laget viner med for høy konsentrasjon av tørrstoffer i forhold til fruktdybde. Særlig Chambolle-Musigny, nok en gang, og Gevrey-Chambertin, har eksellert. Liger-Belair har laget sine beste viner noen gang. La Romanée 2012 fra denne adressen er en vin på et nytt nivå.

Ikke bare er de røde vinene fantastiske, men også en del hvite vil nok overraske mange som enda bedre enn de var i 2010, riktignok med stor variasjon mellom de haglrammede vinmarkene og de som ble spart for dette. Det var spesielt Côte de Beaune-kommunene Volnay, Pommard, Meursault og Puligny-Montrachet som fikk mye juling. Noen hvite kan ha litt høy modning og være litt gyldne, med noe eksotiske aromaer. Dette gjelder de vinmarkene som ble haglrammet, ettersom hagl skader skallene, reduserer avlingen for mye, skaper overmodning og sjokker planten. Likevel er min vurdering at de beste vinene fra 2012 vil overgå 2010.

Ekstra hyggelig er det at 2012 har gitt virkelig gode viner på alle nivåer, også de enkleste. En enkel vin som bourgogne rouge fra Muzard er en ordentlig flott vin! Her blir det mye godt å hente i hele kvalitetshierarkiet. 

Så hva med 2013? Litt tidlig er det fremdeles å si så mye om denne årgangen, men det som er smakt har vært veldig positivt. Årgangen er kjølig, med sen avling, ikke spesielt høy modning og utfordrende sanitære forhold i vinmarkene. Bilder av ender som svømte i vinmarkene vitnet om en våt start. Blomstringen ble avbrutt av regn, noe som førte til betydelig avlingsreduksjon, grunnet coloure (problemer med befruktning av blomsterknoppene, slik at klasene får færre druer), samt millerandage (utviklingen av enkeltstående små druer blant de normale druene i klasen). Flere produsenter forteller dog at nettopp de resulterende løse klasene begrenset råteproblemene senere i sesongen, fordi de slik fikk større luftsirkulasjon rundt druene, som også i 2012.

Igjen har Côte de Nuits kommet best ut, og Côte de Beaune opplevde voldsomme haglstormer, særlig i Savigny, Beaune, Volnay og Pommard. Vitikulturell teft og grundig sortering vil være sentrale suksessfaktorer, og jeg tror det vil komme overraskende gode viner fra Burgund i 2013. Jeg knytter særlig forventning til de hvite. Disse kan bli skikkelig bra, kanskje eksepsjonelt bra.

Prisutviklingen i Burgund

Vinprisene gikk opp fra 08 til 09, men kun moderat fra 09 til 10. Det er fra 2011 man i mange tilfeller fikk en vesentlig oppgang, og særlig de høyeste nivåene disproporsjonalt mye. 2011 var altså en enklere årgang til vesentlig høyere pris. Noen produsenter har satt opp prisene på sine mest ettertraktede viner med 30%. Fans av Liger-Belair La Romanée må nok sette av en betydelig større del av vinbudsjettet i årene fremover. Roumier, som prismessig har ligget lavt i forhold til sammenlignbare produsenter, har korrigert sine priser. Man kunne kanskje ha ventet seg en prisøkning fra denne adressen allerede fra 2011, men den kommer i 2012.

Årsakene til prisøkningene er sammensatt, men kan oppsummeres med kombinasjonen av en rekke svært lave avlinger av høy kvalitet og økt internasjonal etterspørsel.

Når 2012 lanseres har produsentene også opplevd en meget lav og arbeidskrevende avling i 2013, og det er nå stort økonomisk press på hele næringen i regionen. Hadde 2012 vært en normal avling så hadde vi bare sett en moderat prisøkning på 2011-vinene. De fleste produsenter prøver å holde igjen prisene ved å skvise sine marginer, men det er naturligvis stor bekymring for at rekken med lave avlinger skal fortsette.

Situasjonen vil bli alvorlig for mange produsenter, om ikke 2014 gir gode avlinger. Jeg håper at vi slipper å måtte se at produsenter må selge vinmarker, eller enda verre, å gå konkurs.

Prisene oppnådd ved auksjonen i Hospices de Beaune er ikke nødvendigvis noen presis indikator for forventet prisnivå for andre burgundviner, men noe kan det stadig fortelle oss. 2013 er den minste avlingen auksjonen har solgt, men den største i omsetning, og med en gjennomsnittlig prisøkning på 27% fra året før. Fat med de beste Beaune premier cru 2013 ville gått for grand cru-priser i butikken i Norge.

Det at alle de siste årgangene har vært gode har dratt hele prisbildet ekstra høyt. Folk skal ha Burgund, det er i tiden. Selv om markedet for Bordeaux ikke er mindre i Norge enn det har vært før, så er det noe mindre interesse internasjonalt. Nye vinnerder skal ha Burgund, og i Norge øker Burgund-interessen sammen med vininteressen generelt. Det voksende, nye markedet i Asia har også gjort seg gjeldende. Japan har vært et spesialisert Burgund-marked lenge, men andre land som Kina har nå våknet. Foreløpig ser det ut til at man i dette markedet først og fremst skal ha grand cru, ikonvinene og –domainene, noe som er med å forklare den disproporsjonale prisøkningen på disse vinene. Hva gjør en presset produsent som selger en flaske til 100 euro når han stadig ser at den samme flasken selges videre til 300 euro tre uker senere? Han setter til slutt opp prisen.

På vår side som importør vil vi naturligvis være bevisste når vinene skal kalkuleres, men vi er ikke hjulpet av en betydelig økning i eurokursen fra i fjor sommer (opp mot 15%). Dette alene betyr en tilsvarende prisøkning uansett over hele linjen.

Det behøves nå en rikholdig avling for å kjøle ned utviklingen, og alle krysser fingrene for 2014. Samtidig er det liten sjanse for at produsentene vil gå tilbake til lavere prisnivå, det har jeg nesten aldri bevitnet i mine 25 år med Burgund-handel.

Konklusjonen må være at vi fremover har utrolig mye god vin i vente fra Burgund, men at prisene – først og fremst fra toppnivåene – vil øke, og at de samme vinene vil være noe mindre tilgjengelig. Moestue Grape Selections vil fortsette å jobbe hardt for å kunne tilby landets Burgund-elskere de vinene de lengter etter, til en korrekt pris.

Christopher Moestue
Mars 2014