Médoc og Graves
Bas-Médoc
I det nordligste området av Médoc produseres det hyppig rustikk, lagringsdyktig vin preget av jordlige og mørke aromaer. Vinene er gjennomgående tørre i stil og er ofte preget av grove og harde tanniner. Bas-Médoc preges for en stor del av tungt og kaldt jordsmonn med stor leireandel. Det gir dårlig drenering og problemer med å få optimalt modne druer, særlig i kjølige årganger. I og med at merlot blomstrer noe tidligere enn cabernet sauvignon og cabernet franc, og følgelig høstes tidligere, er dette en mye anvendt drue i regionen. Det er verdt å merke seg at selv den normalt nokså bløte merlot blir relativt tøff her oppe i Bas-Médoc. Vinene fra regionen har sjelden svært interessante aromaer, men er til gjengjeld lagringsdyktige uten at lagringen nødvendigvis gir betydelig gevinst.
St. Seurin
Dette er et avgrenset område, nærmere bestemt et nes eller en odde mellom Bas-Médoc og St.-Estephe, som rommer en rekke mindre slott, og ca. et dusin på Cru Bourgeois-nivå. Regionens viner kan karakteriseres i tilnærmet samme faste og grove former som vinene fra Bas-Médoc
St. Estephe
Dette er den nordligste kommunen i det man gjerne karakteriserer som hjertet av Médoc. Igjen er jordsmonnet tungt og mye preget av leire, men dreneringen er likevel bedre, særlig ved de beste eiendommene. Det anvendes også her en god del merlot for å kompensere for den lokale tøffheten i cabernet sauvignon. De fleste seriøse slottene bruker mellom 30 og 40 % merlot i druemiksen. Stadig har vi å gjøre med sterkt jordlige aromaer, gjerne supplert med anslag av hud og lær. En godt laget St. Estephe som Ch. Montrose og Cos d'Estournel lagrer normalt svært godt grunnet høy syre, solid munnfølelse og tøff tanninstruktur.
Pauillac
For mange er dette hjertet av Médoc, noe som ikke kan sies å være veldig overraskende. En rekke av de mest berømte slottene i Médoc befinner seg innenfor kommunegrensen. Kommunestilen varierer en hel del avhengig av druesammensetning og lokalisering i kommunen. Man skulle for eksempel tro at Ch. Lafite-Rotschild helt nord i kommunen ville produsere større, jordligere og mer rustikk vin enn Ch. Latour, som ligger lengst syd i kommunen. Men det omvendte er tilfellet, noe som skyldes de gunstige dreneringsforholdene ved Lafite og det forholdet at deler av eiendommen dypgeologi ligger på kalksteinbase. Ch. Mouton-Rotschild produserer på sin side vin som skiller seg merkbart fra både Lafite og Latour takket være høy og dominerende andel av cabernet sauvignon i drueblandingen.
Jordsmonnet i kommunen preges av mye stein og grus, gjennomgående med god drenering, særlig rett innenfor kyststripen. Cabernet sauvignon modner bedre her enn lenger nord, og druesammensetningen i kommunen preges da også av en forholdsvis høy andel cabernet sauvignon. Pauillac skiller seg gjerne fra St.-Estephe ved et mer sammensatt og også lysere aromabilde. Det jordlige preget, ofte kombinert med hud og lær, som vi finner i St. Estephe, erstattes ofte i Pauillac av solbærekstrakt og mørke tre- og tobakksaromaer. En god og representativ Pauillac er som regel en nokså diger, tøff og fast vin.
St. Julien
Dette er kommunen i den sentrale delen av Médoc med flest klassifiserte slott, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Mange er av den oppfatningen at St. Julien samlet sett produserer regionens beste viner, og det til tross for at kommunen ikke ”huser” noen premier cru. Jordsmonnet er lettere og bedre drenert enn i Pauillac, med digre dyner av grus og mindre leire enn nordover i Médoc. Kommunen karakteriseres av to ulike vinstiler, som riktignok vanskelig lar seg kategorisk fastslå. Sjenerøse og kantete Ch. Gruaud-Larose og Ch. Talbot kontrasteres mot elegante og stramme viner fra slott som Ch. Leoville-Lascases, Ch. Leoville-Barton, Ch. Langoa Barton og Ch. Ducru-Beaucaillou.
Vinstilen er for begge typer noe lettere og mer transparent enn i Pauillac. Solbær- og tobakkpreget erstattes ofte av finere og mer elegante aromaer, mer delikat fruktighet i kombinasjon med sedertre og teak. Tanninene i St. Julien er i alminnelighet mindre faste og tørre enn hva tilfellet er i Pauillac.
Sentral-Médoc
Sentral-Médoc presser seg inn mellom St. Julien og Margaux. De beste områdene ligger mellom kommunene Moulis og Listrac. Ellers finner vi her Cussac, Arcins og Soussans. Regionen mangler nesten gjennomgående finessen til St. Julien i nord og Margaux i syd. Aromamessig har de mye til felles med Bas-Médoc, men vinene er mindre faste og rustikke, tanninkvaliteten er gjennomgående penere. Vinene fra regionen er relativt rimelige, og vinene er blant de beste kjøpene i Bordeaux.
Margaux og den sydlige del av Médoc
Margaux har den høyeste konsentrasjonen av klassifiserte slott i Bordeaux. Jordsmonnet i Margaux skiller seg fra de øvrige kommunene ved å inneholde størst andel grusholdig jord. Margaux har det magreste jordsmonnet i Bordeaux, og kommunen produserer også regionens mest delikate viner. I likhet med St. Julien, som preges av to ulike stiler, er dette også tilfellet i Margaux. Vi finner en tyngre stil hos eiendommer som Ch. Cantenac-Brown, Ch. Pouget, Ch. Prieuré-Lichine, Ch. Giscours og Ch. d’Angludet. Mens den noe lettere, mer parfymerte stilen finner vi hos Ch. Palmer, Ch. Lascombes, Ch. Siran, Ch. d’Issan, Ch. Rausan-Segla og Ch. Brane-Cantenac. Kommunens fremste slott Ch. Margaux produseres i dag i en fast, monolittisk og kantete vinstil. Vin fra kommunen Margaux har ofte mindre farge enn lenger nord, og kan ved første munnfull virke mindre konsentrert, men det er ikke tilfellet. De lagrer like godt som vin fra kommunene nordfra. De karakteriseres av søtere, mer florale aromaer, gjerne i retning av rød bæraktig fruktighet, anis og skogfiol. Sydover i Macau og Ludon finner vi eiendommene Ch. Cantemerle og Ch. La Lagune.
Graves
Vinene fra Graves ligger dels samlet rundt byen Bordeaux, i Talence, og ellers syd for byen, i første rekke i Léognan og Martillac. Siden slutten på 1900-tallet har byen Bordeaux og forstedene (og ikke minst flyplassen) spist opp store deler av de opprinnelige vinmarkene i Graves. Jordsmonnet i Graves varierer en del, men preges gjennomgående av grus- og steinholdig jord. I motsetning til i kjerneområdet i Médoc, produseres det i Graves også begrensede mengder hvitvin av meget høy kvalitet.
En rød Graves kan være vanskelig å beskrive. Ikke fordi den er mer sammensatt enn vinene fra Médoc, men fordi den ofte mangler distinkte kjennetegn. Vinene har ofte et jordlig, litt brent preg, og mangler gjerne (på godt og vondt) den vekten og ”tyggbare” stoffligheten som vi ofte finner i Médoc. Det er lett å undervurdere en Graves, og en slik nedvurdering er klart forfeilet. Gode utgaver av Graves’ er i mange henseender en mer elegant vin enn mye vin fra sentralområdet i Médoc.
Hvit bordeaux fra Graves er urettmessig en miskjent vintype. Det skyldes i mange tilfeller at den trenger mange år på flaske før den viser sin fulle uttrykkskraft. Hvit Graves fra kommunen Pessac-Léognan er laget på druen sauvignon blanc, ofte også i kombinasjon med sémillon. De gjæres på små franske eikefat, og det kan ofte ta lang tid før smaken fra fatene smelter inn i vinen. God hvit Pessac-Léognan trenger ofte minst ti år i kjelleren for å smelte sammen til en stor opplevelse.