Introduksjon til Cornas

Cornas er fra naturens side formet som et amfiteater, beskyttet mot mistralen ved skog og åsrygger og tilsvarende dårlig i ly når solen steker om sommeren og i høstmånedene. Appellasjonen Cornas er tradisjonelt blant vinverdens mest utilgjengelige og kompromissløse. men de senere årene har vi sett en spennende utvikling mot drikkevennlige men samtidig faste, robuste og strukturerte syrah-viner med energisk, intens frukt og tydelig adresse.

48586024367_6622639779_oc.jpg

Cornas er det miskjente tredje hjulet på vognen i Nord-Rhône. Cornas er fetteren som aldri kom seg på bussen til Tain eller Lyon. Côte Rôtie og Hermitage er de etablerte storhetene, for Cornas er det meste annerledes. Appellasjonen er liten, dyrkerne er få, vinene har vært lite eksportert og ikke minst har stilen i det store og hele vært dårlig tilpasset det moderne markedets preferanser for fruktige og bløte viner. Karakteren for vinene fra Cornas har igjen vært forbundet med appellasjonens spesielle topografi og geologi.

Cornas' topografi

Vinene fra Cornas og den faste karakteren henger sammen med regionens topografi og forklarer delvis også hvorfor Cornas skiller seg fra Côte Rôtie og Hermitage. Som appellasjon er Cornas i realiteten formet som et amfiteater. Beskyttet mot mistralen som tordner gjennom Rhônedalen ved skog og åskammer og tilsvarende dårlig beskyttet når solen steker som verst om sommeren og om høsten. Her kan det være så kokende hett at selv ikke robuste vinmarksarbeidere makter å arbeide utendørs, arbeidet legges fornuftig nok til mindre solfylte tider av døgnet. Fordelene og ulempene ved en slik topografi i kombinasjon med høy og lav temperatur er åpenbar, i svært varme årganger kan vinen enkelte ganger få en kokt og litt ufrisk karakter. Til gjengjeld vil kjølige årganger med et begrenset antall soltimer dra fordel av topografien, få soltimer gir dobbel positiv effekt i en slik gryte. Cornas betyr ikke brent jord for ingen ting. Årgangene i Cornas og den øvrige delen av Nord-Rhône kan derfor variere en del.

Jordsmonnet


Nærheten til fjellmassivet Massif Central er utgangspunktet for Cornas' geologiske gjennomgangstema; granitt. Granitten er mest dominerende i de høyereliggende vinmarkene, og er ikke sjelden forvitret og porøs. I jordmiksen finner vi leire med varierende kalk- og jerninnhold, kalksten, kritt, gneiss og andre bergarter.

Tradisjonell Cornas

Tradisjonelt produsert vin fra Cornas har ikke smakt godt som ung, heller ikke i mellomfase har de vært imponerende tilgjengelige og fruktige. August Clapes’ ultratradisjonelle utgave har for eksempel ofte måttet ligge i 15-20 år før vinen har kommet noenlunde helskinnet inn i modningsfasen. De første ti årene har sjelden vært særlig meddelsomme. Man skal ha velutviklet sans for sneglens kvaliteter for å sitte på vinene gjennom sommer og vinter i påvente av begynnende modning. Slike viner forutsetter at tidsmåleren settes til langsomt samtidig med at det påkalles en illusjonsløs tålmodig holding. Vinene insisterer på å integreres i samlerens livssyklus som medsammensvorne. I dag er det ikke mange viner i verden som produseres på denne kompromissløse måten.

Stilen henger sammen med at regionens beste viner for en stor del har vært laget på svært tradisjonell måte. De har ikke vært produsert for å smakes og drikkes unge. Følgelig savnes ofte de tiltalende ekstroverte og mørke fruktkvalitetene som kan gjøre ung Côte Rôtie eller Hermitage til en fascinerende og interessant opplevelse. Og ikke nok med at de ikke smaker all verden som unge og ferske, de smaker i store årganger desto verre i mellomfasen, da kan de være både tørre og fruktløse. Den fasen kan, noe avhengig av årgangens karakter og kvalitet, vare lenge. 10 år pluss er ikke uvanlig. Når de omsider etter 10-15 år i kjelleren begynner å levere varene fremstår de heller ikke som åpenbaringer i en fruktig, ekstrovert og bløt vinstil. 

En tradisjonell vin fra Cornas blir aldri en bløt teddybjørn til sofabruk, den er ingen ekstrovert, fruktig og saftig vintype. Langt oftere er den moderat fruktig i en strukturelt sett fast og kantete stil. På kredittsiden skal det regnskapsføres at Cornas er noe av det mest autentiske som er å få tak i noe sted i verden. De tradisjonelle vinene fra Cornas snirkler seg langsomt frem mot toppen av modningskurven mens de mumler i skjegget og graver seg dypere ned i kjelleren. De har ekstrem lagringsevne og er fremragende matviner til kraftige tradisjonelle kjøttmåltider med rustikt tilbehør. En tradisjonell vin fra Cornas tilhører det nittende århundre, her har mye fjas og tull i vinens moderne verden gått upåaktet hen.

48585881471_694273914b_o.jpg
48585886456_1e35aaa7a7_o.jpg

Det nye Cornas

Heldigvis er det også utvikling og fornying i Rhône. Blant vinelskere kan ordet modernisering skape en viss skepsis. Modernisering oppfattes av noen som synonymt med nedbryting av det klassiske og innføring av det vulgære, det kommersielle. Heldigvis er en slik bekymring ikke nødvendigvis tilfellet i Cornas. Det lages et annerledes bilde av Cornas enn det ultratradisjonelle, men vinene er i alle sensoriske henseender klassiske i stil. 

Den nye generasjonen ønsker drikkbarhet på et tidligere tidspunkt enn for eksempel Clape og Thierry Allemand, dagens to åpenbare ikoner i Cornas. Aller helst umiddelbart etter tapping på flaske, men ikke på bekostning av regionens karakter og egenart. Det lages Cornas vin som kan drikkes tidlig i tillegg til at de skal kunne lagres med gevinst. Dette er en vanskelig balansegang for alle som ønsker å modernisere et tradisjonelt produkt; de to betingelsene som skal ivaretas er ikke alltid kompatible. I Cornas ser vi en utvikling mot en fersk, kjølig og robust fruktbase i kombinasjon med store muskler og fast struktur og ikke minst markant mineralitet i de beste vinene.

Den yngre generasjon i vinmakerfamiliene har siden 1980-tallet fattet større interesse for sin families tradisjon enn industrien fristet generasjonene gjennom første halvdel av forrige århundre. Vinmarker i området har vært billige å kjøpe, noe som har kunnet tiltrekke seg ildsjeler med større kvalitetsorienterte ambisjoner enn nødvendigvis penger på bok, og i tillegg har en rekke gamle og gode vinmarker som har forfalt og grodd igjen blitt replantet. Bare for 15 år siden var bekymringen betydelig større blant de gamle og utdøende for Cornas' fremtid.